Norske studenter er dumme!

Det finnes enkelte professorer og forelesere som hevder at studentene har blitt dummere de siste årene. Har disse fagpersonene rett i sine påstander, eller er det bare sure oppgulp fra personer som er missunlige på studentenes frihet?

De siste ukene har det vært debatt omkring studentenes engasjement og studievilje. Enkelte påstår at studentene er blitt dummere de siste årene, som følge av dårlig opplæring i grunnskolen, mens andre påstår at de dårlige karakterene skyldes ned prioritering av studiene.

Det er sannsynlig at de dårlige resultatene på universitetene og høyskolene skyldes lavere engasjement fra studentene, men hele skylden kan ikke legges på studentene alene. Problemet må bli sett i sammenheng med opplæringssituasjonen i grunnskolen. En professor ved Norges Tekniske- Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) hevder at dagens studenter er mye svakere i matematikk enn de var for 10-15 år siden. Han kan ha rett i dette, men når de knapt finnes kvalifiserte lærere på de lavere utdanningsinstitusjonene kan vi vel ikke forvente noe annet. Vi må da stille oss selv spørsmålet om nivået på universitetene og høyskolene er for høye i forhold til hvilket nivå studentene som kommer fra den videregående skolen er på. Når så studenetene kommer fra den videregående skolen og føler at de blir hengende etter fra første forelesning, så er det ikke underlig at engasjementet svekkes.

Dette gjelder spesielt for matematikk, men dårlige resultater i andre fag kan ha andre forklaringer. At de fleste foreleserne benytter seg av plansjer på en projektor trenger nødvendigvis ikke være en god forelesningsteknikk. Foreleserne tenderer da mot å gjennomgå så mye stoff i løpet av en time, at studentene ikke greier å holde følge. Nå er ikke bruk av plansjer udelt negativt, hvis en foreleser utnytter plansjenes fordeler, kan undervisningen bli både engasjerende og lærerik. En av de viktigste fordelen med plansjer er at de kan utdeles på forhånd, da kan studentene sette seg inn i stoffet, og notere viktige poeng som foreleseren sier på plansjene. Hvis plansjer ikke blir utdelt på forhånd, blir studentene for opptatt med å notere det som står på plansjene enn å høre hva foreleseren faktisk sier.

Norske studenter har ikke blitt dummere, eventuell nedgang i karaktersnittet på universitet og høyskoler bør ikke tilskrives studentene. De viktigste faktorene er hvordan undervisningen blir lagt opp og koordinert mellom de forskjellige nivåene i skolene. Når det gjennomføres en reform på grunnskolen, kan vi ikke forvente at de høyere nivåene kan fortsette som før. En endring i undervisningen på ungdomsskolen vil få ringvirkningen opp gjennom hele undervisningsløpet til studentene.

At det blir tatt hensyn av universitetene og høyskolene til de ulike reformene på de laver utdanningstrinnene er en nødvendighet for Norges fremtid. Hvis de ulike trinnene ikke blir bedre koordinert kan vi får store problemer i fremtiden.